Rygg no no

Med en rygg som sier "AU" hver gang jeg går ned trappen, så er det på tide å høre etter. Tror jeg startet WAY out of my league med 3 løpeøkter i uken :/ 
Da trapper man ned til 2, eller 1 løpe og 1 av noe annen kondisjonsform feks kroppsvekt trening på tid. Skal hvertfall kun gjøre styrke i dag, og da med omhu for rygg. 
Uff, dette suger... 

Får fokusere på andre ting, feks hekling. Har funnet en oppskrift på www.garnstudio.com som jeg er blitt glad i. Ikke for vanskelig, men utfordrende nok at jeg ikke blir lei etter 3 runder :P 

Oppskrift finner du her

Og planlegger litt til en rolig dåp. Det er mest fordi er koselig å planlegge ;)

Har bestilt dette fra www.selskapsshop.no. Har allerede begynt å glede meg til barnebursdager :D 

- Ulz - 

Brunost - REALLY?!

For de som ikke har fått med seg at Horten Kommune fjerner brunosten i barnehagene kan lese hele artikkelen her. 

Brunosten er på lik linje med en karamell. Derfor anser vi brunost som et lite hensiktsmessig produkt å servere barn på de kommunale arenaene, sier Linda Jakobsen, enhetsleder for barn og unge, til VG.

Først - endringene er gjort fordi kommunen prøver å finne løsninger mot stadig flere overvektige barn. Og statistikken på det økende antallet er ikke morsom. 
Jeg tror de aller fleste kan være enig i at det finnes flere pålegg som er sunnere enn denne brune osten, som jeg synes btw smaker lakris. Jeg er ikke oppvokst med brunost, den finnes ikke på Island og tok meg mange år å klare å spise den. 
Det at ernæringsfysiologen fra Tine (sjokk at de fikk en ansatt fra Tine til å snakke for osten) trekker frem at den inneholder jod er å dra frem desperate forsøk å holde den på matbordet. Jod kan du også få fra fisk, melk, korn og kjøtt, og da slippe sukkeret (selv om det er naturlig melkesukker) og fettet. Les mer om jod
Og det er ikke lenger jern i brunost. Det har de sluttet å tilsette, men finnes i Prim fra Litago. 

MEN - brunosten er heller ikke det verste å spise. Nugatti (SJOKOLADE PÅ BRØD?) er verre, det inneholder 161 sukkerbiter i en boks!!!!! Det er ca 5 biter til en brødskive.(kilde)

Personlig synes jeg det er ikke noe galt i å fjerne den fra hverdags bordet. De har jo ikke forbudt osten, den kan fortsatt spises hjemme i alle de mengdene foreldrene vil. Men det at den ikke blir presentert i lunsjen i barnehagene er for meg bare pluss. 
Jeg er ikke den som mener at noe skal total fjernes fra kosten, alt kan spises - men i ulike mengder. Mer fisk, mindre brunost. 

At kommunen tar den vekk fra en arena er ikke å fjerne kultur. Det er å lære ungene hva å spise mer av. Brunost kan være "sunn kos" (for de som absolutt vil kalle den sunn) på vaffler i helgene, eller det lille ekstra pålegget når ungene er ute på tur og er aktiv. 


Jeg er for å lære unger ernæring. I en viss grad. De trenger ikke vite hva protein er i en alder av 5, men de kan godt vite hva som er bra for de. 
Jeg spiste sukkerkornblanding til frokost HVER DAG i mitt barneliv, og tok ikke skade av det.

At jeg var energisk og hadde usynlige venner kan ikke skyldes på sukkeret (tror jeg). 
Men det hadde ikke skadet om skolen hadde gitt meg mer kunnskap. Jeg ante jo ingen ting. 

Foreldrene har også ett ansvar, men det er ikke alle foreldre som har den kunnskapen som trengs.

Vi hadde noen nabo unger som ALDRI fikk sukker. De slukte godteskålene på bursdager og var pain å ha på fest. Jeg var redd de skulle spise bursdagskaken min før meg :/ 






Altså - Jeg er for at brunosten ikke MÅ være i barnehagene. Betyr ikke at de aldri skal få den. 

Mange nordmenn har en tendens å reager noe voldsomt når det skjer endringer. Beklager hvis jeg tråkker på noen tær, men dette skjer hver gang noen prøver å komme med forslag til endring i en fast hverdag. Bare se på denne debatten. 
Brunost? Seriøst? 

Alt med omhu. 
Noen andre som har tanker rundt dette? 

- Ulz - 

Er jeg for streng med meg selv?

Da jeg jogga i dag og kom til en liten oppover bakke, så tenkte jeg: "SPURT!" og begynte å løpe alt jeg hadde opp bakken. Halvveis knakk det i ryggen, men jeg fortsatte til toppen. Da jeg sto på toppen og måtte støtte meg på knærne for å lokalisere magemusklene slik de kunne ta av for belastningen i ryggen, så slo det meg.. som en knyttkneve. "Hva ER det du holder på med?!" 

Spørsmålet jeg hadde hørt dagen før fra ei ærlig og god venninne kom ropende til meg: "Hadde du kjørt en PT kunde slik, som fødte for 3 måneder?" Svaret er klinkende klart nei. Selv om kvinner er forskjellige, noen klarer fint å løpe maraton 2 dager etter fødsel, men i min egen situasjon - hadde det bare vært jeg som var kunden så hadde jeg aldri sagt til kunden "SPURT! Vet du har vondt i korsryggen, men DRIT i det og kom deg opp bakken!" Nope. 

Jeg hadde aldri satt spørsmålstegn til vekta, spesielt siden jeg faktisk får på meg de samme klærne som før jeg ble gravid, de ser bare ikke bra ut med ekstra huden på magen. HALLO?! Hvor er logikken? 

Jeg mener oppriktig at jeg er flink i yrket mitt, og jeg prøver alltid å se kunden fra deres perspektiv. Jeg liker å finne hva som motiverer mennesket, og klare å trykke på de riktige knappene til å få de til å yte mest mulig. Jeg liker å finne en vei for dem å nå målet, samtidig som de har det gøy på veien. 

Men med meg selv... kjør på kjør på kjør på kjør på! 

Jeg kan ikke hoppe på karusellen der jeg "datt av", selv om jeg vil. Og jeg prøver hver dag å huske på å ta det rolig, for det kommer seg. Jeg løper mer for hver gang, og jeg løfter tyngre for hver økt.. men jeg må fortsatt jobbe med meg selv og hodet for å ikke presse på mer enn nødvendig. 

Det er tøft, skal være ærlig på det. Men for hver dag som går så venner jeg meg til kroppen min og det faktumet at den har ikke stabilisert seg etter graviditeten og fødselen. Og det skulle da bare mangle, det var en tøff påkjenning. Det er det for de aller fleste. Og hadde jeg stått utenfor meg selv og skulle vært min egen PT så hadde jeg rista på hodet og sagt: "Kutt ut! Du ser bra ut. Ro deg og la ting skje i sitt eget tempo. Og nyt tiden hjemme med gullklumpen, den får du ikke igjen." 

Skal prøve å si det til meg selv hver dag:) Det positive ved det hele er at jeg lærer vanvittig mye, og forstår kvinner i samme situasjon. Det er ikke bare å poppe ut en unge og så hoppe tilbake til start ruten!

                              

Hadde med meg familiehunden Eddie på tur i dag, var godt med selskap! 

- Ulz -

Pigger ruler!

Piggene funka! Yeas! Det var en digg følelse å kunne løpe ute med snø og is i veikanten og når jeg klarte å stole på at de tok tak i underlaget så var det som å jogge på bar bakke :) 

Fine Gjøvik!

Eneste er at ryggen er igjen stokk stiv i dag :/ Tror jeg spenner meg mye pga både bekken og magemuskler ikke er heeelt til stede enda. Blir nok en god hviledag i dag ja. 

Fikk gjort alt jeg hadde tenkt i helga også. Trening, yoga, shopping, løping og ble ny på håret. 

 

Når min pappa sa til meg: "Nå må du gjøre noe med håret" - DA er det på tide å fikse det. Og siden håret blir nok litt tynnere nå fremover (pga amming) så anbefalte frisøren en kortere frisyre. Ble veldig fornøyd selv. 

Det er virkelig balsam for sjela å være hjemme. Jeg stresser ikke lenger med hvor jeg er hen fysisk, leser, hekler og i kveld kommer min andre halvdel - min lille søster!! :D Sorry kjæresten, vi er ett team fordi vi er ulike og passer som puslespill. Mens søstern og jeg kan le av det samme i flere timer fordi vi er like. 

Så nå skal jeg tøye ut litt på sete og forside lår og se om jeg får løsna opp litt på ryggen. Nå starter nemlig neste periode med lengre løp og hardere intensitet. Kan ikke droppe ut nå av programmet:D 

Det er gøy å gjøre noe fra scratch. Jogging har vært noe jeg aldri har virkelig gidda å gjort, fordi det virker så... kjedelig for det første. Men også fordi jeg er tung i ræva (ikke tjukk, bare tung), og da passer man bedre inn under knebøy stativet - sånn kroppsmessig. 

Men siden det går så SAKTE på en fronten. Trener styrke fortsatt, 2 ganger i uken. Men trengte også en aktivitet som jeg kan utvikle fra bunn, fordi det gir meg mestringsfølelse. Så sitter du fast ved noe, prøv noe nytt for variasjon og for å finne den gleden igjen ved å kjenne at du blir bedre. 

Ha en knall start på uken! 

- Ulz -

Istid!

Det SNØR!! Har ikke sett skikkelig snø siden jul :D  Det er knapt noe hvitt i nord Norge, det er alt for merkelig :/ Damen som satt ved siden av meg på flyet var enig i at det er en skummel utvikling. 

Det er så deilig lyst med snøen her og energigivende :) Fantastisk! 

                                       

 Dette er min utsikt akkurat i dette øyeblikket. Ikke akkurat jogge vennlig, men skal likevel kjøpe brodder i dag og teste i morgen eller søndag. 

Merker hvor mye humøret stiger når man får det lyst og åpent, og forstår ufattelig godt av vi blir deppa i nord av mørket. Spesielt når vi ikke har snøen til å lyse det opp bitte litt for oss. Bare vind og noen enslige regndråper her og der. 

Snakk om vind og regn - nå er det endelig bestilt. Tur til meg, Ada og mamma til Island i april. ÅH, gledes! Det er alt for lenge siden jeg var hjemme, nesten 1,5 år. Selv om det er 20 år siden vi flyttet, så vil Island aldri slutte å være hjemmet mitt. 

Og, det løpe programmet jeg har begynt på ender i slutten av april, så det passer ypperlig :D Da kan jeg se på turen som en liten pokal. Perfekt premie :) 

Må bare dele med dere, en liten tanke som streifet meg i går. Selv om jeg virkelig misliker å ikke være i den formen jeg var i, så begynner jeg faktisk å akseptere den mer og mer. Joda, å ha en liten engel som en "grunn" til at jeg er der jeg er i dag hjelper på. Men etter at jeg begynte å jogge så er det nesten som noe roet seg ned i hodet. Jeg har heller pakket ned klærne jeg ikke passer, funnet frem det som passer og spiser min mat uten å tenke slanking. 

Jeg er sunn i utgangspunktet, med mest fersk og laget-fra-bunn mat. Spiser smoothie til frokost, sunne småmåltider som feks cottage cheese med banan og middag der alt er er laget fra scratsj (takket være min samboer). 

Men spiser også det jeg har lyst på. Dvs is, kjeks og sjokolade. Ikke mye, men jeg spiser det. Ja, jeg kunne kutta det ut, for jeg vet at det er egentlig det vi kaller for søppel mat og fysj og har heller ikke noe å gjøre i vårt kosthold. Og alt det blabla. Men jeg er menneskelig, og har ingen planer om å stille i noe fitness (ever). Jeg vet at vekta kommer til å gå ned sakte, men sikkert. Men jeg ammer, og orker ikke stresse. Merker at hormonene er fortsatt i sving, kan oppleve "heteslag" nå og da, og gråter over tegnefilmer (mer enn før). 

Det ER så mye på media om kosthold, trening og ja og nei. Og jeg er så lei. Jeg er lei av at folk ser opp og ned på meg og jeg ser de tenker: "Er ikke du PT? Spiser DU kjeks?!"  

Jeg har jobba i bransjen i 10 år, og vet at jeg lever over gjennomsnittet sunt. Og jeg er fullstendig klar over at potetgull tilhører ingen plass i hverdagen. Men seriøst.... jeg orker ikke gjemme det faktumet at jeg spiser det. Det er mitt valg, og ikke noe jeg er flau over. Ikke si til meg at du ALDRI kjører for fort, selv om du vet at det er farlig og poengløst. 

Vi er ikke enten fitness freaks eller latsabber. Vi er mennesker, med alt det som tilhører. 

Husker en drøm jeg hadde mange mange ganger da jeg var liten, og våknet alltid med en våt pute av sikkel.. Drømte at jeg sto foran ett fjell med nystekt bacon. Og alt var mitt. Det burde si litt om meg. 

Så, planer for helgen... Trene med min kule mamma, spise Ben$Jerry is i kveld og frisør i morgen og bursdags feiring av en av mine beste venninne. OG teste jogging på brodder ute i snøen:D Så klart, er yoga klemt inn der en plass.

                                   

Ha en heftig helg :D

- Ulz - 

Hjem til Gjøvik

Da var vi på plass hos foreldrene mine på Gjøvik, lillesnupp og jeg. Det var en drøm å reise med henne, og kjente at når jeg kom HJEM så senket skuldrene seg helt. Det er godt å være i sitt eget hjem med den lille, men siden vi har så lite plass så er det himmel å komme i stort hus, og ikke minst kunne gi ungen til noen mens jeg går på do. Små gleder!! :D 

Eddie gir snuppa en liten velkomst nuss.  

Når jeg er med henne ute på tur, spesielt alene så merker jeg at folk blir litt ekstra vennlig. Man blir smilt til, hilst på og snakket til av de aller fleste. Folk blir så høflige og snille når man kommer med en liten en. Det er veldig koselig, men skulle ønske vi kunne være slik mot hverandre uansett. 

Jeg husker en fransk fyr som gikk på høgskolen (nå universitetet i nordland) som kommenterte at norske folk snakket så lite til hverandre. Han stussa på at ingen snakket sammen på bussen og folk så rart på han når han smilte til de. 
Må si meg enig. Kanskje ikke så mye i nord Norge, for der syns jeg folk er litt mer åpne mot hverandre og rett fram. Men generelt i Norge, så kan vi godt åpne oss litt mer for naboene. 

Ble så glad da jeg så videoen fra SOS Barnebyer som svømmer rundt på facebook for tida, den med menneskene som gir jakken sin til liten gutt på busstopp som fryser. SÅNN skal det være.
      Vi blir rørt av å se den filmsnutten og glad for at vi tar vare på hverandre. Men det får meg også til å lure på om vi blir glad fordi vi synes det er uvanlig snilt? Ville vi alle reagert slik? 
Det var en gang jeg stoppet bussen fordi en gammel dame hadde glemt vottene sine og gått ut. Da jeg løp ut og ga de til henne, ble hun så overrasket at hun ble nesten redd. 
Det føltes godt å gjøre det, men det var litt uhyggelig at hun trodde at jeg skulle rappe veska hennes. 

Vi som jobber på treningssenter er en del av den kulturen som sier hei og ha det til alle. Merker jeg gjør det automatisk overalt, og tror de fleste som jobber i servicebransjen skjønner hva jeg mener. Men det trenger ikke bety noe negativt. Jaja, så får folk se litt rart på meg når jeg smiler som om jeg kjenner de personlig. Noen blir hvertfall glad for å få ett smil og lite "Ha en fin dag". Noen synes jeg er merkelig. Pytt pytt. Rar er jeg uansett :P 

Løp inne i går, på mølle. Siden det var blitt mørkt da jeg fikk tid til det, og litt glatt så tok jeg ikke sjangsen på å løpe intervaller ute. Og det slo meg på veien hjem.. jeg tror jammen meg ikke at jeg hadde løpt om jeg ikke hadde det på planen. PLANEN sa jeg hadde den turen den dagen, så da fullførte jeg det. Og spesielt siden det ikke var min plan, men en app som hadde bestemt det for meg. Det viser jo bare at det funker å ha en solid plan. 

Gleder meg til løpetur i morgen også, liiitt spent på om jeg klarer det her i snøen. Tror jeg må invistere i pigger. Det blir en ny opplevelse hvertfall! 

Vær snill med naboen! Kan hende du trenger å låne en jakke en gang :) 

- Ulz - 

 

Smerte - fiende eller venn?

Etter å ha opplevd den verste smerten jeg noen sinne har følt, og vite at den ikke var farlig i det hele tatt - har fått meg til å lure litt mer på dette emnet.
Og da spesielt i forhold til trening, og hvordan hodet reagerer. 

"Smerte er en emosjonell opplevelse som er ment for å beskytte deg. Det er hjernen som sier ifra at den tror noe potensielt farlig skjer i kroppen."  kilde: www. muskuloskeletal.no 


I boka "Løp som en jente" (som jeg er ferdig med, og anbefaler absolutt) så skriver hun litt om dette med smerte. For det er ikke å legge under en stein at smerte oppstår ofte under og etter trening. I hvillken grad er forskjellig, og hva som er grunnen kan variere alt fra stress til en skade. Men det er dette med å skille smertene fra hverandre. 

Jeg hører ofte folk si at de ikke kan trene fordi de får vondt, feks hører jeg det om knærne i knebøy. Og selv om jeg er opptatt av sikkerhet og presser ingen til å teste ut slike grenser uten en PT eller annen fagperson til stede for å analysere bevegeligheten din og mønsteret ditt, så er det litt interressant å prøve å finne ut hvorfor smertene kommer. Det KAN være dårlig oppvarming, stramme muskler eller faktisk at hodet ditt sier "Dette har vært vondt før. Jeg tørr ikke gjøre dette igjen." 
For har du vært skadet en gang, eller opplevd sterkt ubehag i feks rygg, knær eller skulder så kan det være med å begrense bruken av leddene eller holde deg overbevist om at det fortsatt er vondt. 

Jeg selv hadde cyste i ene leggen i par år, og fikk det ene leggbeinet ut av posisjon. Etter riktig behandling forsvant det.
I forrige uke etter en joggetur, la jeg merke til samme smerten igjen. Og min første reaksjon var: "Ånei, ikke dette igjen. Jeg må kutte ut." 
Men etter å ha tenkt litt igjennom det, så begynte jeg å analysere mitt eget mønster. Etter å ha massert lårmusklene og setet, og tøyt ut litt - så forsvant smerten. Helt. Har tøyd ut før og etter joggeturene i det siste, og ikke merket noen ting igjen.  

Husker også mange ganger da vi hadde lange danseforestillinger på skolen, med mye koreografi og kostymeskift. Der jeg oppdaget smerter ETTER forestillingen, feks knekt tånegl, strekte muskler eller blåmerker her og der uten å ha en fjerneste anelse om hvordan de kom seg dit :P 

For ALL del, opplever du smerte så må den tas på alvor. Få det undersøkt. 
Men husk også at det kan være hodet.. så spørr deg selv neste gang: 
- Er det jeg som er sliten eller er dette farlig? Ikke la hodet holde deg igjen. 

Fant denne litt artige filmen på youtube: 

Smerte kan være din aller beste venn, men også din fiende. Bli kjent med den, så blir dere nok gode naboer ;) 

- Ulz - 

6 grunner til å trene på morgenen

Dårlig tid om dagen og vanskelig å fnne ledig stund til trening? 

Tren på morgenen! Hvis du klarer å droppe csi og legge deg til en grei tid, så klarer du å stå opp 30 min før og skvise inn en liten økt før dagen virkelig starter. Her får du noen argumenter til å minne deg på hvorfor du står opp før sola, mens de andre ligger under varme dyner. 

1. Det er få mennesker ute så tidlig, og på treningsstudioet blir du kanskje alene. Du får god plass. 

2. Du setter igang kroppen og forbrenningen. Hvilemetabolismen din får seg et lite kick. 

3. Siden du har nettopp stått opp så er du mer fokusert på det du gjør. Deilig å ikke ha en masete dag bak i hodet som forstyrrer. 

4. Du kan trene hjemme, ute eller på studioet. Du trenger bare 5-30 min for å gi deg en knallstart på dagen. 

5. Du setter en god standard for dagen, og sjansen er mindre for å falle for fristelser som ikke gjør deg godt. Tipper den smultringen i lunsjen ikke er så tiltrekkende. 

6. Du har resten av dagen å bare nyte det å være ferdig med treningen. 

Bildet er hentet fra Google, fra Fauske. 

Så er det bare å stille inn klokka på soloppgang og komme igang :D 

- Ulz - 

Ene foten foran den andre

Da har jeg jogga min første 45min tur ute. Gjorde det etter en styrkeøkt. Siden jeg har nytt program (fase 2) så var ikke belastningen den største, og thaaaaank god! For det var tungt på slutten av turen. 
Etter de første 15 min gikk det veldig bra, og til og med den triste skogen så motiverende ut. 

Så klart - ALT er motiverende med Britney på ørene. Viktig med god pop musikk som gir riktig rytme og bringer tilbake gamle minner. 

Man får virkelig klaret hodet mens man jogger. Det var en effekt jeg ikke var helt forberedt på, men absolutt en meget positiv overraskelse. 
Jeg jogga forbi sikkert ti stykker som også var ute for å vrikke på løpebeina, og jeg vil tippe at om vi løp alle sammen så hadde jeg ligget omtrent bakerst i flokken. 
Jeg er treg. Prøver ikke å late som jeg er i dårlig form, for det er jeg ikke. Men jeg er en treg løper. På ungdomskolen klarte jeg aldri å stå på 60m sprint. UANSETT hvor fort jeg løp, så ville ikke beina bli med meg. Men jeg har derimot omtrent alltid vært naturlig sterkere enn fleste jenter. You win some, you lose some. 
Men for første gang lar jeg ikke mitt nivå slå meg ned. At jeg faktisk jogger, er der ute og får det ene beinet foran det andre... er råbra! Sammenlignet med hvor jeg var før, så er jeg en champion allerede. 

Det er mitt lille budskap til deg i dag. Den dørstokkmila til å begynne på veien til ditt mål, er det kun DU som setter. Jeg er veldig for å sette mål, og de må gjerne være skihøye. Men du må starte fra begynnelsen, og gradvis øke. 
Hvis din unskyldning for å ikke trene er at du er i dårlig form.. haha, da lurer du deg selv. Du MÅ ikke legge lista så høyt i starten , fordi "det er slik andre gjør det." Trene 3 ganger styrke i uka, jogge 3 ganger, yoga 2 ganger, tur i marka på søndager og tur med bikkja på kvelden. Det ender med at du holder ut i 3 uker, og så er du klistra til sofan igjen. 
START. En fot foran den andre, og du er allerede bedre enn du var i går. 

Jeg vet at det kan være tøft noen ganger på veien, men det er derfor vi må stick together. 
Vær stolt av det du får til, og ikke undergrav det du gjør. "Jeg sykla bare i 15 min." 
Flott! Det er 15 mer enn i går. Så kutt ut "bare" og slå deg på brystkassa! 











Jeg skal hvertfall feire min økt med biff og ballettforestilling :D 

Ha en herlig helg!
- Ulz - 

Ny - igjen

Siden malen min ble hele tiden ødelagt av en eller annen grunn (jeg er ingen data ekspert, men liker å fikse ting selv) så ble det ENDA ett nytt utseende. Men nå håper jeg at jeg er ferdig med denne pirkingen på en stund.
Håper at valentines dagen har vært en god dag og nyt resten av helgen!

Jeg for min del skal komme meg på trening i morgen og trene styrke. Må innrømme at der får tålmodigheten min kjørt seg.. det er psykisk tungt å måtte begynne så på scrætch igjen, selv om det går fremover.... sakte. Har en mini bekkenløsning i symfysen (fremst på bekkenet), så det er noen øvelser jeg må være ekstra forsiktig med. 
Men løpinga har faktisk gått bra. Har også en jogge runde på planen i morgen. Bare for å understreke - måten jeg trener på etter fødsel er ikke sikkert passer for alle. Vi er alle ulike og må ta det i forskjellig tempo. Noen venter enda lengre, og noen har allerede knust sin egen rekord i knebøy. Alt etter situasjon og kropp. Så hør etter din egen hvis du står i samme situasjon som meg. 

I morgen kveld skal det belønnes med en ballett forestilling -den russiske balletten er i Bodø med Svanesjøen. Hvor kult er ikke det?! :D 

 - Ulz - 

Loooovelooooveloooove

Dagen for kjærlighet, romantikk, blomster og bier er her. Hele verden feirer denne kjærlighets dagen, noe jeg synes er både søtt og litt trist. 

Tenk at vi trenger en egen dag i året for å minne oss på å sette pris på de vi er glad i. Men det virker nesten litt som om vi trenger det iblant. Hverdagen tar ofte over og man glemmer å bare være der for hverandre. Vi bruker facebook, instagram, twitter osv. for å dele med verden hvor glad vi er i hverandre, hvor lykkelig man er og hvor bra alt er. Man er vi like flink å vise det ansikt til ansikt til hverandre? 

Mine foreldre har vært sammen siden 1977 og er fortsatt to lovebirds. Jeg spurte mamma en gang hva hemmeligheten var... "Vi feirer ikke valentines. Vi feirer litt hver dag." 

Tanken på alle pengene verden bruker i dag på ting og tang er ufattelig. Hva skjedde med enkelt hjemmelaget kort eller blomst plukket fra hagen? Det er tanken som teller i dag, og personlig synes jeg det er søtere med de små handlingene som er gratis. Post it på puta med hilsen, skjær ut hjerte på brødskiva... det er kjærlighet. 

Bruk gjerne dagen på å gjøre noe søtt, men bruk også resten av året på å feire. 

Og husk - valentines day er ikke bare for de som er i forhold. En du er glad i fortjener også å få høre det :) 

- Ulz - 

Running girl

Du vet når du har tenkt å klippe håret ditt, så ser man kun på håret til de rundt deg. Samme er det når du får unger, du ser bare gravide og vogner. 
OG når du har bestemt deg for å bli en "løper", så legger du plutselig merke til at 70% av byen løper... mye. 
Selv om jeg klarer (endelig) å se meg selv i perspektiv, uten å sammenligne meg med alle andre - så er det litt kjipt når Ola Nordmann på 60 løper forbi deg uten at du hører han puste. Og selv holder jeg på å kreppere. 
HELDIGVIS har jeg lest i den boka jeg anbefalte (Løp som en jente) og kjenner igjen alle de "symptomene" og tankene man får underveis sine første joggeturer. 
Jeg har nå etter 10 år startet å jogge ute igjen, og skal på min 3. tur i morgen. Det føles helt ok, men ja jeg får de tankene som slår de fleste underveis. "Hvorfor i F.. gidder jeg dette her?!", "Jeg får løpesting snart." og ikke minst "..bare til neste løpestolpe". 
Men det er så verdt det når du tar tak i dørhåndtaket etterpå og peser deg inn i varmen. For min del er noe av det beste jeg vet å kjenne at jeg fungerer. At min kropp er frisk og funksjonell, og den følelsen får jeg av å løpe. Sammen med vanvittig stive ryggmuskler :P 

Jeg har brukt appen "runkeeper" og liker den meget godt. Etter å ha testet ut nike running mens jeg løp inne på mølla, og den er helt ok, så falt jeg på runkeeper når jeg skulle bruke den ute med gps. Og følger ett fast opplegg som følger med appen, som gjør at jeg "må" ut og fullføre oppgaven. Siden jeg har startet i bunnen av bunnen, så er det ikke akkurat lange og heftige økter, men det holder. 20 min er vel lengden stort sett jeg havner på nå.
Må beholde 2 styrkeøkter i uken også, både for å beholde muskelmassen (eller prøve å få den gamle tilbake) og for å unngå skader. Er man helt ny på løping så vil jeg absolutt anbefale å trene styrke i tillegg. 

I dag var det rolig dag og den ble brukt til kosetrilling med venninner. Tror jeg fant noen nye joggeløyper og :D 

Fikk denne fra søstern, må bare deles :D 

- Ulz - 

Til min mamma

Takk mamma for at du er min mamma.
Takk mamma for at du hjalp meg å skrive min første bok, fordi jeg ikke kunne skrive bokstavene selv.
Takk mamma for at du hørte på alle mine dikt, fortellinger, sanger og skuespill og lot meg føle som jeg hadde skrevet mesterverk hver gang.  
Takk mamma for at du fant den stygge dokka mi (Jói Ljóti) på lokalbutikken da jeg mistet den.
Takk mamma for at du lot meg synge og applauderte etterpå uansett hvor falsk det var.
Takk mamma for at du alltid lot meg være meg og sa jeg så kul ut da jeg farget håret mitt neonblått.
Takk mamma for at du støttet meg i dansen.
Takk mamma for at du fortsatt kaller meg din unge.
Takk mamma for at du var der for meg under hele fødselen (til og med sov på sofan på fødeavdelingen) da jeg fødte Ada. 
Takk mamma for at du lærte, og lærer meg enda, hvordan jeg kan bli den beste mamman for min datter. 

Èg elska tig mamma <3 

-Ulz- 

Støl start på helga

I natt drømte jeg at ryggen min var knekt. At jeg sto oppreist med ryggen 90 grader bakover... ikke behagelig. 
Når jeg våknet forsto jeg hvorfor. Hele ryggen var så støl (etter jogginga i går) at jeg måtte rulle meg ut av senga! Litt vondt, men mest morsomt. 

Fant forresten en bok i går på ark.no som jeg kjøpte og lastet ned på deres app. Den er super så langt, har vel lest 1/4 del av boken mens jeg lå under dyna og måtte le lydløst (kan ikke vekke ungen) flere ganger. Boka heter: "Løp som en jente" skrevet av Alexandra Heminsley. 

 Fås kjøpt her eller hos din bokforhandler. 

Den er lettlest, inspirerende og morsom. Er som sagt ikke ferdig med den, men det er herlig å finne bøker man gleder seg til å lese videre på og som kan motivere med latter. Den beste måten å motiveres på synes jeg :D 

Ha en knall lørdag!

- Ulz - 

Run Forrest - Run!

Da var det helg igjen! 
Selv om jeg ikke merker det noe spesielt, så merker jeg det på folk rundt meg når jeg kommer meg ut av døra :P Og det er en goood stemning på treningssentrene på fredager. 

Nå har jeg endelig klart å komme meg på løpemølla igjen, så vidt. Bekkenet er nesten happy for det, så tar det langsomt. Det er en liten motivasjons gnist i meg for den jogginga. Har fått litt sult på det :D 
Ja, jeg kaller det jogging.. for det er strengt ikke løping når man har hastighet som en skilpadde. Men det er litt av cluet - starte rolig. 
Jeg lastet ned appen Nike running. Og den motiverer en til å dra seg igang. Den kan gi deg ruter, den måler hastighet og lengde og den kan gi deg program som går over en periode der du skal løpe og blande det med annen trening. Veldig nice :) 

Brukte 4x4 metoden på mølla før yoga i dag, og det er en fin metode å bruke når man vil ha litt lav hastighet, men samtidig pushe litt. Og ikke minst - for å få tida til å gå. 
Jeg kan jogge langkjøring, men da må jeg ha ipaden foran meg med en film på.  

Hvis du har også en liten spire i deg til å starte med å jogge/løpe så start kulio. 

- Start med å blande jogg og gå. Enten på mølle eller ute. Bruk en timer til å fortelle deg når du skal jogge og når du skal gå. Feks Gå i 5 min som oppvarming. Jogg rolig i 1 min og gå i 2 min. Når du kjenner at kroppen er varm så kan du øke hastigheten på jogge intervallene. 

- HØR etter hvis du får smerte. Kjenner du den, så tar du det rolig. 

- Øk distansen gradvis. Ca 10% hver uke holder. 

- Varier dagene dine. Har du intervaller ene dagen, gå deg en tur eller hvil dagen etter. Mix treningen med styrketrening og/eller yoga. Så unngår du skader. 

- SKIFT sko etter ca 1000 km. IKKE ta frem skoa fra gymklassen på 90 tallet. Kjøp nye. Beina dine takker deg for det senere. 

Og hva passer bedre enn å starte med en kjapp gåtur eller jogging i helga :D Da slipper du å vente helt til mandag!! 

Ha en knall helg! 

- Ulz- 

Smart bruk av tid

Når jeg var sykemeldt i graviditeten, gikk mye av tiden til å være lat. Jeg så hele serier på netflix, leste litt, så på dokumenter, håndlaget alle julegavene og brukte tiden på alt og ingen ting. 

Nå som babyen er her, er det litt mindre tid til å bare være til. Selv om hun sover en del og jeg "venter". 
I går da jeg våknet hadde vi ikke internet før klokka var 15. Det slo meg da... hvor mye tid jeg eeegentlig bruker på nettet. Hvor mange timer jeg surfer rundt, som egentlig ikke gir meg noe som helst utbytte. 

Joda, rydde og vaske leiligheten - men den er så liten at det tar max en time. And then what? 
Har lest litt og, men hjernen min har tatt en time out når det gjelder å konsentrere seg.. merkelig det der. 

Så, jeg startet å analysere litt. Jeg gikk igjennom historikken min på nettet og krysset av det jeg så på som bortkasta. Se på uendelige mye youtube, lese sladder om kjendiser og fagstoff jeg glemmer neste dag (løpeteknikker, strekk i hamstring, fettcelle vekst...) kunne jeg blant annet krysse bort. Der hadde jeg ett "vindu" på 2 timer! Oh my god.
Ok, det er kanskje ikke mange som sitter hjemme om dagen. Men jeg tenkte generelt... 
Folk snakker om tidsklemma mye, og at de ikke rekker det de egentlig skulle gjerne ha gjort. Jeg kan umulig være den eneste som gjør ting som jeg strengt tatt ikke trengte å bruke tid på. 

Hvis du er en av dem, test dette ut på deg selv. Ta en typisk dag, analyser den time for time og se om du kan "luke" ut noe. 
I tillegg kan du lage deg en liste over de tinga du gjerne SKULLE ha gjort. Men la nå ikke den lista bli for lang Du skal ha tid til å puste imellom og noen ganger er det helt ok å ha tid og dager man ikke gjør noe fornuftig. Det ER fornuftig. 
Øvelsen skal ikke skape stress, men kanskje rydde litt opp i dagen din. Og så slipper du den dårlige samvittigheten som ligger bakerst i hodet og slår deg med kjevle, "Du burde...". 
Eller så kan du spørre deg selv innimellom: "Er dette noe jeg MÅ gjøre? Vil jeg bruke energien min på dette?"

Jeg skal hvertfall fortsette å gjøre dette: 

- Ulz - 

Gravid = sykemelding

Tror jeg må skrive par ord om denne debatten som fyker på nettet nå. For dere som ikke har fått det med seg:
Først kom denne ut -der danske debattanter sier at gravide sykemelder seg for kjapt. 
Så kom denne - der Susanne Kaluza skriver imot om at hun vil spytte i ansiktet på de som sier at graviditet ikke er en sykdom. 

Det jeg skriver her er kun min egen mening... 

Skal innrømme at jeg holder meg ganske enkelt unna alt av slike debatter, feks da fotballfrua kom med sitt magebilde 4 dager etter fødsel og alt inni meg brant. Ikke fordi jeg var sint på henne, jeg var sint på verden. Jeg var misunnelig. Punktum. 
    Men nå vil jeg si noe om denne saken. 

Jeg tipper at de som skriver at det er lett for gravide å sykemelde seg enten ikke har opplevd det selv, eller hatt lette eller helt ok svangerskap. 
Og de som blir mest sinte er de som får kjenne på overlevelsesinstinktet sitt i denne perioden. 
Hvordan mennesket klarer slike endringer og en fødsel.. er for meg fortsatt ett spørmsålstegn. Vi klarer det, ja. 

Ene jordmoren jeg snakket med etter min fødsel sa til meg at hun hadde jobbet som jordmor i 35 år og ALDRI hadde noen vært nær døden. "Ingen andre smerter enn fødselsmerter er signal på at alt er rett. Det er ikke farlig, men kroppen reagerer med frykt likevel." 

Og det gjelder også i graviditeten. Kroppen reagerer. Det er SÅ ulikt fra person til person, og svangerskap til svangerskap at det er ikke mulig å sette alle i en bås. I noen tilfeller burde tilstanden ikke ha samme navnet.

Disse danske folka har utelatt at kvinner jobber mer i dag, vi jobber MYE og mer fysisk og i dag går fødselene generelt bedre og enklere. Kan ikke en liten prosentdel av den æren gå til at vi er flinkere å ta det rolig når vi kaster opp all næringen eller må bruke krykker? 

Personlig var jeg sykemeldt fra ca 4. måned og ut resten. Blodtrykket mitt var så lavt at jeg gikk rundt konstant svimmel og ble så kvalm av det at jeg spydde. Ikke mye, kanskje 2-3 ganger i uken til det ble en smule bedre i 6. måned. Kunne jeg ha jobbet? Joda, sikkert. Kunne ha sittet på en benk og sett på kundene mine trene. Hadde jeg gjort jobben min bra da? Nope. Kundene betaler for en tjeneste de ikke hadde fått. Lite man kan gjøre for å tilpasse det. 

En annen ting som jeg faktisk skal være så ærlig å dele med dere, var at jeg gikk mentalt i bakken. Dette var ikke planen. Hele universet mitt raste, kroppen ble stjelt fra meg og fjernkontrollen ble knust. Det tok på, fysisk. Dette var nok hovedgrunnen til at jordmoren sykemeldte meg. Riktig. Jeg gjorde ikke det selv.

I dag når folk spørr meg om hvordan det går, så kan jeg helt ærlig si at det går bra. Og jeg tror helt seriøst at det er fordi jeg fikk tiden til å svelge virkeligheten. Jeg fikk tid til meg selv, praktisere yoga, snakke med jordmødre som aldri dømmet meg, være med andre foreldre og lære om dette nye livet som ventet meg. Og ikke minst, bruke tid med pappan som også var i sjokk. 

I dag, 3 måneder etter fødselen begynner jeg allerede å bli klar for å jobbe igjen. Skal nok nyte permisjonen min til det fulle, men jeg gleder meg til å starte for fult igjen. Med en liten vorte som jeg aldri blir kvitt, og det gleder meg! 


Men det var min verden. Min måte. Min vei. 

Vi er veldig opptatt av hva som har vært og hvordan andre gjør det. Vi er heldige i Norge som har en mulighet til å ta såpass godt vare på helsa vår. Hvorfor skal vi ikke kunne ta imot den hjelpa når den er der? 

Jeg vil på ingen måte starte en diskusjon om hvem som har rett og galt. Men har til dags dato ikke møtt noen gravide som sykemeldte seg fordi de ville sitte mer på cafè.... 
Just saying. 

Ha en nydelig natt :)

- Ulz -