Mage du mage, korr e du?????

Bare så det er sagt.. jeg har masse mage igjen - ingen fare. Overskriften sikter mot musklene som jeg fortsatt prøver å aktivere. Det tar sin tid! Det er nok derfor ryggen har en tendens å låse seg når jeg sovner på magen :/ 
Planken går bra, men prøver jeg å gjøre noe dynamisk samtidig så kobler den rett ut og korsryggen kollapser. 
Jam, det er en del igjen å jobbe med. Jeg forstår såååå godt de som mister motet etter graviditet og velger heller å bli på sofaen. MEN, da skjer det lite desverre. Noe må jeg man jobbe hardt for og god form er en av de tinga. 

I går hadde jeg min første time og i neste uke er jeg tilbake på jobb på deltid. Det føltes uendelig godt å "buckle up" med instruktørbeltet og skru på trener modus. Selv om min kropp ikke er 100% tilbake så er jeg fortsatt meg, og det er noe jeg må minne meg selv på. Jobben min skal jeg fortsatt klare å gjøre! 

Vi var ute og grilla i finværet i går, for en nydelig utsikt vi har her i nord - love it!

Ha en herlig aften og langhelg. Vi skal lenger nord ;D 

- Ulz - 

Avocado lørdag til mini

Først - tusen takk for en fantastisk støtte etter sist innlegg. Det er så utrolig godt å få sånne tanker ut og på "pappir". Ved å dele det får hvertfall jeg løftet av en stor vekt av skuldrene mine. Det føles lettere og NÅ begynner jeg å føle meg sterk :D Så takk for all tilbakemelding. 

Gleder meg mer og mer til å komme igang med litt jobbing og nå ser det ut til at jeg får litt påfyll fremover på det faglige. Det er super viktig i denne bransjen, å alltid fortsette å grave etter update. Forskning, artikler og ikke minst - erfaringer! Etter min mening trenger ikke alt være så himla komplisert, men det er likevel en del som forandres etterhvert som vi finner mer ut av menneskekroppen. Derfor er personlig trener en god investering, vi jobber hardt for å gi kundene akkurat det de trenger. 

Til noe helt annet - babymat! Min lille har ikke vært så glad i grøt... :( Ikke at hun strengt tatt har hatt behov for det, hun er stor nok og ble først nå 6 mnd. Men ville venne henne til litt fast føde, mest for konsistens. Men hun ville ikke spise noe før nå nylig. Det er sant hva de sier, ungen din sier virkelig ifra hva den trenger. Nå fant jeg ut at hun spiser gulrot og potet eller avocado og banan :D 

Tips til dere som enten har samme problemstilling eller bare ønsker noe greit å starte med til den minste. 

Nå er det uendelige råd og tips der ute til baby og jeg kommer aboslutt ikke til å endre dette til en baby blogg, for jeg mener sterkt at alle må finne sin egen vei. Ingen unge er lik og som foreldre må man stole på seg selv. Største rådet jeg har fått og kommer til å gi: Ikke hør på noen råd. 

Så klart om det er noe man vil lære eller trenger tips om så er det greit å spørre, men alle kommer med sine meninger for hva som funket for dem. 

Om jeg er usikker på noe, så tenker jeg bare på at mamma hadde meg alene på Grønland. Ataata var der ja, men han studerte. De var uten internett, uten bøker, uten familie og venner og uten amma (bestemor). Det fantes kun mynt telefoner, men de var så dyre at man ringte ikke akkurat for å få tips om nattstell. Og jeg ble helt fin :D 

Jeg nyter hver dag med hjelpe fra amma og ittu <3 

Ha en nydelig lørdag!

- Ulz -  

6 mnd etter!

I dag er det 6 mnd siden Ada ble født. Tida har gått vanvittig fort, selv om det føles som hun har vært her i mange år. Hun er min aller vakreste skatt og jeg er så glad i henne at jeg synger til henne at jeg skal spise henne opp. Hun kommer til å få mareritt om at moren tar en bit, hehe. 

Men i går var min 6 mnd dag etter at fødselen var i gang. Og jeg "feiret" dagen med å jule opp kroppen med en kroppsvekt intervall økt i stuen her på Gjøvik. Det var deilig og akkurat det jeg trengte! 

Jeg har tenkt lenge på å skrive ett veldig ærlig blogginnlegg om noe som nager meg, men har ventet med det til jeg klarte å sette ord på det. Og til jeg hadde fordøyd det selv. Det har vært min prosess. 

Og den beste måten å si det rett ut på er at jeg har vært skuffet over meg selv etter fødselen. Det er ikke slik det "skal" føles, i følge omverden. Kvinnekroppen er fantastisk som skaper ett menneske og vi er noen gudinner som går igjennom dette. Jeg hører så mange si at de aldri har følt seg så sterke og magiske under fødsel og etterpå. De blir stolte av seg selv, og jeg gledet meg til denne opplevelsen. Jeg gikk inn i modus når riene kom at, NÅ skal det skje. Nå begynner maratonet mitt der jeg skal løpe over målstreken med armene over hodet og rope ut "hurra for meg!" 

Sannheten..... jeg gikk meg bort. Tror jeg ble så "flau" over meg selv at jeg ombestemte meg for å krysse den målstreken. Jeg syntes ikke jeg fortjente en deltatt-medalje en gang. 

Jeg har aldri følt meg så svak og så tatt på senga som under fødselen. Og den skammen har sittet i meg mentalt hele denne tida. 

Når jeg ser bokstavene stå der så tenker jeg til meg selv, "Du er en tulling. Du klarte det jo!" Og jeg vet at det kunne gå mye verre og ta lengre tid. Men for meg, som hadde så store forhåpninger til meg selv - endte bare opp med å bli sint. Og selv om jeg vet at det er feil å dra seg sånn ned, så er dette sannheten. 

Og jeg vet at jeg er ikke den eneste kvinnen som har det sånn. Derfor jeg vil dele dette ut, for å si at du er ikke alene om å høre eller lese om andres opplevelser og tenke: "Hvorfor hadde ikke jeg det sånn?" Vi er klare over at ingen er lik, men vi går inn i en situasjon der vi tror vi kjenner oss selv inn og ut, en situasjon som tar deg så på fersken at du mister all kontroll og ender opp med å sitte igjen som ett spørsmålstegn. "Jeg trodde jeg var mye sterkere?" Og etterpå har du ikke tid til å jobbe med det, for du har ett annet nytt liv å ta vare på. 

Jeg har prøvd lenge i etterkant å jobbe med meg selv. Derfor det har vært mye stillhet er blant annet, for tida og energien går innvendig og såklart på nurket som sover søtt ved siden av meg nå. 

Å jogge og praktisere yoga har hjulpet meg masse. Styrketreningen har det vært verre med, siden det var den som skapte det bildet inni hodet mitt at jeg var sterk. Jeg er sterk, bare ikke på den måten jeg oppfattet meg selv på. 

Men jeg er sterk som ikke lar denne opplevelsen knuse meg. Jeg begynner å bli takknemlig nå for alt. At jeg ikke tar for gitt at jeg kan føde. At jeg har en god helse, og at kroppen kommer til å finne tilbake. 

Og jeg er ikke lenger frustrert (forbanna) på de som legger ut bilder, filmer og blogg/artikler/status på hvordan de har det før og etter fødsel. Jeg fokuserer på hvordan jeg har det, selv om det noen ganger føles uendelig urettferdig. Jeg tar meg selv i å spørre: "Hvorfor de og ikke meg?" Men det er ikke noe man kan henge seg opp i, handler mer om hvordan man takler det som blir kastet på en. 

SÅ i går følte jeg for å minne meg på HVA jeg klarer og satt sammen ei lita økt for hele kroppen på 30 min og kjente faktisk litt spy i halsen. Det er lenge siden jeg pusha meg så hardt, uten å være redd for å skade meg selv. Men det føltes så uendelig godt etterpå! 

Feirer med en svett selfie - uten filter og sminke! Fordi man er bra nok som man er. Selv om jeg elsker også å sminke og pynte meg :P Er ei girlygirl! 

For å holde ut økta så trengte jeg litt motivasjon...

Og en heiagjeng....

For de som lurer så besto økta av:

- Burpies med push up

- Knebøy med spark frem

- Fra alle fire (hender, knær og tær i gulv) løfter du opp knærne, sett ene foten foran den andre og roter slik at brystet peker opp. Tilbake og gjenta andre siden. 

- Planke med trekk i knær og triceps push up

- Hopp utfall 

Gjør først 10 av hver. Så 9. Så 8. Så 7.. helt ned til 1. 

Oh my..... :D 

Ble så glad da jeg var ferdig at jeg bakte sjokolade muffins med peanøttsmør krem. Så nå er det halvt års bursdagsfeiring i huset. 

Så neste gang noen forteller deg om hvordan du skal ha det... Lukk ørene. Og kjenn på hvordan du faktisk har det. Godta det. Og gå videre. Med eller uten den følelsen. 

Og det å ha den herligste babylatteren i huset er konstant påminnelse om at alt var og er verdt det. 

- Ulz - 

Gave fra sommerfee... Og ikke den gode.

Håper 17 mai ble fine for dere der ute :D Den sære islendingen som jeg er så ble jeg hjemme og bakte kake til middagsselskap senere den dagen.

Gulrotkake! Turte ikke prøve meg på en pavlova, og kan hvertfall skrelle gulrøtter og lage eggedosis, hehe. 

Vi tenkte å nyte denne 17 mai i ro, siden de fremover kan føre med seg mye tog-gåing og aktiviteter som barnehage og skoler fører med seg. 

Det var deilig å være hjemme, hive ut mann og baby på trilletur så jeg fikk gjort yoga. Og så masse deilig mat på ettermiddagen med gode venner. En herlig dag! 

Nå er jeg og lille knupp på Gjøvik, en siste tur før jeg må begynne å jobbe litt igjen. Kan gå lenge til neste gang jeg kan stikke av en hel uke, selv om jeg skulle så gjerne ha hatt muligheten å være mye mer med familien min. Det er sant det de sier, man merker hvor tett familiebånd er spesielt når man får sin egen lille familie. 

Hadde tenkt å bruke det fine været her til å jogge ute og få testa om allergien min er bedre i år, men hva har jeg fått i gave av sommerfeen...? Akillesbetennelse! Eller hvertfall en start på det... Takk og takk! Akkurat det jeg ønsket meg. Det er stivt nederst i leggen, vondt å bevege på ankelleddet (spesielt om morgenen) og enda verre om jeg masserer området. Anbefales ikke, da det kan faktisk føre til en spredning. Medisin? Hvile. 

Og så er det å finne ut årsaken av det. Jeg mistenker at jeg det ubalanserte tråkket mitt har skylda og skal få det sjekka snart. Da er det snakk om såleinnlegg som kan hjelpe til. Og bare det å bli bevisst på hva det er nøyaktig, så kan jeg prøver å styrke opp den muskulaturen som er for svak. 

Poenget er: Aldri gi opp om du har en skade. Hvil. Finn ut av årsaken - gjør noe med det. Fortsett så. 

Arg! Jeg som hadde virkelig fått igang en god rutine på den og on the roll... typisk. Kjenner motivasjonen daler ned for hver dag jeg våkner og kan knapt gå. Blir faktisk sint på verden. 

Må bare klare å snu dette til noe positivt, og den eneste måten jeg vet om er å bruke det som lærdom. Hva annet kan jeg gjøre? Og hvordan holder jeg hodet oppe imens? 

Yoga hjelper meg å holde hverfall hodet noenlunde på plass. Skal dra og svømme i uka og muligens sykle når jeg er tilbake i Bodø. Hvis ankelen tillater det.   

Imens... ha late dager med baby. Hun er ihvertfall blid som solen :D 

- Ulz - 

Løper til styrkesalen

Åja -DER fant jeg en liten vei tilbake til styrkerommet igjen. Har funnet ut at måten å "lure" meg tilbake i salen er å ha en annen hensikt med treningen enn "å bli fit igjen". Nå trener jeg styrke som er rettet mot løping. Og det er litt nytt å trene med annet mål enn bare å trene fordi det er godt. 
Har altid likt å føle meg robust og sterk, og det har vært nok motivasjon, men nå har jeg altså trengt en annen vinkel. 

Jeg skal innrømme at jeg kommer nok altid til å mene at man må ha en grunnstyrke, uansett idrett. Det er bare hvordan man trener styrken som varierer fra hvilken sport/idrett/aktivitet du holder på med primært. Om man trener mest med egen kroppsvekt, slynger eller vekter så er en basis grunnstyrke viktig for å unngå skader. Og når jeg vet det, så er motivasjonen min mye større å bevege meg inn i salen igjen. Kunne ha brukt slynger hjemme, men det sitter nok bare for tungt i hodet mitt at styrke må trenes på studio, hehe. Men det var også godt å dra "på jobb" igjen og kjenne litt på stemningen. 

Så nå holder jeg på å legge opp en liten slagplan, og kjenner på hvor gøy det er å fordype seg i faget igjen! Leser litt om løpeteknikker (I know! Visste ikke at mennesker måtte tenke teknikk mens vi gjorde det vi er skapt til å gjøre), kosthold rundt løpetrening (får hold H.V.E.R. gang jeg løper) og oppvarming/nedtrapping/tøying. Har funnet noen enkle yoga øvelser å gjøre før og etter. 
Har lyst å dele alt dette med dere, når jeg har landet selv. Er i en startfasen på et HELT nytt tema for min del. Velkommen ombord på denne reisen. Man har lest seg opp litt for kunder og lærte en del under PT-utdanningen, men har likevel aldri vært en utendørs-trenings-freak før. Dette er min egen reise. 

ADVARSEL: Siden dette er nytt for meg så kan det dukke opp prøve og feile metoder underveis. Vi lærer så lenge vi prøver! 

- Ulz - 

Nyter siste frimåned

Jeg har hatt det så vanvittig herlig på Island og i det siste. Mye har falt på plass igjen og jeg begynner å bli klar for jobb. 

Nå gjelder det bare å finne ut hvor vi havner hen i landet.. pga min samboers jobb. Men jeg er en ekte islending - "Det årdner seg!" 

Har ikke hatt det travelt med å skrive blogginnlegg, har heller brukt tida mi på å slappe av og bare vært. Føler det har vært viktig for meg. Det betyr også at jeg er mer oppladet og har mer ved på flammen. Bare positivt! 

Har noen emner jeg har lyst til å ta opp etterhvert, men akkurat nå skal jeg nyte fredags kvelden min med alkoholfri øl - som er forresten gull for melkeproduksjonen :D :D 

Kan dele at mitt jag etter å få tilbake kroppen har blitt redusert. Ingen ting fysisk har endret seg. Men jeg har blitt enda mer glad i å løpe og praktiserer yoga som vanlig. Det at jeg fjerna speilet fra treningen en stund har gjort underverker for hodet! Selv om folk løper forbi meg på veien, så gjør det ingen ting. 
Trooooor jeg begynner å nærme meg klar linja til å gå inn igjen i styrkesalen uten å kollapse innvendig. I am on my way. 

Ha en nydelig helg! 

- Ulz -